Beate har røket uklar med mamma og søker til tenkestedet sitt, et utkikkspunkt i skogen. Snart dukker det opp tre ungdommer og like etter kommer Christian, 5. klassingen som hun har sans for selv om han er noe spesiell. Beater "lusker" på guttene, og skjønner at de gjemmer bort tjuvgods. Dette skaper kvaler for henne. Skal hun avsløre dem? Beate vil ikke at Christian skal stjele, men hun vil heller ikke at han skal bli tatt og stemplet som tjuv. Hun klekker ut en plan for å hjelpe han, men kommer dermed selv i vansker med alle halvsannhetene hun må ty til. Denne fjerde boka om Beate er lett å kjenne seg igjen i. Nasking, etterfulgt av dårlig samvittighet før en får ordnet opp, han mange opplevd på samme måte som Beate, pappa og bestemor. Boka reiser også spørsmålet om ikke varehandelen selv har noe av skylda ved å plassere varen for fristende, men "butikkbandittene" unnskyldes ikke og får sin fortjente straff. Historien oppleves gjennom Beate, og hennes tanker og reaksjoner virker ekte