"Begrepet angst" av Søren Kierkegaard fra 1844 var den første boken som i sin helhet hadde angst som tema. Mer presist, skriver Thor Arvid Dyrerud i et innledende essay, er det her angst gjøres til et selvstendig filosofisk problem. Når vi i dag skiller mellom frykt som noe lokaliserbart og konkret, og angst som gjenstandsløs - frykt for intet - er det et skille som først etableres i denne boken. Samtidens språkbruk kjente ikke denne betydningsforskjellen. Samtiden har øyensynlig heller ikke vært særlig opptatt av verken denne psykologiske distinksjon eller bokens tematikk for øvrig. "Begrepet angst" av Vigilius Haufniensis, "den årvåkne københavner" (Kierkegaard skrev pseudonymt), ble ikke omtalt i noen av Københavns aviser da den kom ut. I dag regnes boken som et av de mest leste og kommenterte filosofiske skrifter i det tyvende århundre."