For tre år siden skrev Åse-Marie Nesse diktsamlingen "For bare livet" om sin kamp mot kreften. Årets samling har tragisk nok samme tema - sykdommen kam tilbake, for annen gang, for tredje gang. Dikterens våpen mot kreften er skriften: "Nulla dies sine linea" - ingen dag uten en linje. Nesse er opprørt over sin skjebne, men hun murer seg ikke inn i akk og ve. I stedet hyller hun livet gjennom en lyrisk skildring av reiser og et empatisk blikk på medpasienter og kunstnerkolleger, og hun øser av mytologiens og kunstens kilder. Nesses annen poetiske sykejournal er gjennomsyret av takknemlighet og håp.
