Romanen kan speile forfatterens egen samtid under Berlinmurens skygge, den kan relateres til menneskets psykologi under isolasjon ved en pandemi eventuelt en katastrofe/atomkrig, og den kan kobles på situasjonen i dag, hvor en ny, skrekkinngytende «vegg» reiser seg i Europa. Endelig kan den leses som en økoroman. Hva skal til for å klare seg i naturen? Hva skjer hvis man også lar dyrene utryddes? Under hvilke omstendigheter er det moralsk forsvarlig å ta liv? «Veggen» er en dystopisk fortelling om hvor uoverkommelig og brutalt livet i ytterste konsekvens kan bli. Like fullt ligger omsorgen mellom hovedpersonen og dyrene hennes igjen i meg som en øm gnist av håp på menneskets og naturens vegne.
