Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt, men da han bestemte seg for å prøve enhjulssykkel ble han frelst. Hva får en nesten to meter høy femtiåring, som selv påstår han ikke liker å stikke seg ut, til å sette seg på en enhjuling og sykle gjennom byen? Med entusiasme og skarp observasjonsevne tar Erlend Loe oss med på en enhjuls-odyssé gjennom ett år. Med fri assosiasjon og lekenhet, men alltid fremoverlent og i balanse, forhandler han kontinuerlig med virkeligheten. «Øynene mine er 220 cm over bakken og trær farer forbi. Stien under meg er myk, alt er mykt, selv om det av og til også er steinete og ruglete. Noen ganger er det vått og glatt. Uansett må jeg ha kontroll, fra sekund til sekund.» Et personlig og medrivende essay à la Murakamis «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping». Omtalen er utarbeidet av BS.
