Hun har prøvd å skrive historien mange ganger før, men aldri fått det til. Ikke før nå. Om den gangen hun reiste til Paris som sekstenåring alene for å la seg fotografere, og hvordan det har påvirket resten av livet hennes. Ullmann forteller det som det var, uten å diktere hva leseren skal mene om det hun forteller. Samtidig er hun kritisk til egen hukommelse, for en hendelse endrer seg hver gang man tenker på den. En utrolig godt skrevet roman med et viktig og tidvis rystende tema. En av mine absolutte favorittbøker fra året som gikk.