Først reiste han til USA og spilte med noen av verdens største bluesartister. Deretter fikk han selv den strengeste ateist til å føle seg litt religiøs, med fantastiske Blå Koral, i samarbeid med Iver Kleive. Så, knappe to år etter, hentet han en rekke artister fra det store utlandet til Norge gjennom Tramp. En av de første platene her hjemme som med rette kunne bære betegnelsen verdensmusikk. Dette begrepet har i dag blitt omdiskutert, men Tramp står fortsatt som en påle. Både i Knut Reiersruds diskografi og i norsk musikkhistorie.