I denne romanen fungerer maskinen som en allegori for en verden i rask utvikling. Mekanikeren som har ansvaret for maskinen, reflekterer over dens brå og snart uhåndterlige endringer. Det som før var en enkel samling av muttere og skruer, har nå vokst til et komplekst system som ikke lenger utfører de oppgavene mekanikeren ble satt til å skjøtte. Selv blir mekanikeren utslitt, og i kaoset leter han etter et fast holdepunkt, den plass der han kan feste blikket. Herfra forsøker han å forstå og observere det som skjer rundt ham. Dette er Manuel Pouts femte utgivelse på norsk. Omtalen er utarbeidet av BS.
