Peter Øvig Knudsen ville skrive bok om sin mor da hun døde. Han ville fortelle om hvordan morens psykiske lidelse hadde ligget over oppveksten hans som et tungt mørke. Men i løpet av skriveprosessen blir han selv gradvis innhentet av dyp depresjon. Etterhvert blir han nødt til å legges inn på lukket psykiatrisk avdeling. Etter oppholdet tar han på nytt fatt på skriveprosessen, men denne gang med et ganske annet perspektiv på moren og seg selv. Øvig Knudsens gir et nært og personlig bilde av det å bli rammet av psykisk sykdom. Dette er også historien om en kvinnegenerasjon som skulle balansere borgerlige normer om den hjemmeværende hustru med de nye feministidealene. Og om hvordan det var å være barn i dette spenningsfeltet. Omtalen er utarbeidet av BS.
