Et par lager middagen sammen og samtalen dem imellom beveger seg fra hverdagslige refleksjoner over måltidet til det å leve «halvt som det er helt, eller omvendt». Rundt beina på dem lusker kattene med sine suverene liv. Som alltid i Dragseths poesi finner vi en skaperkraft av det sjeldne kombinert med en vilje til å undersøke språkets ytterkanter og muligheter.