Det siste halve året har jeg lest mye ny norsk samtidslitteratur med handling som ligger nært i både tid og sted. Ikke at det er noe galt med norsk samtidslitteratur, men da jeg begynte å lese Pariseren merka jeg hvor utrolig deilig det var å lese noe helt annet. Og Pariseren er noe helt annet. Det er en storslått roman med handling lagt til Paris og, først og fremst, Palestina. Historien starter i 1914 og følger Pariserens og Palestinas historie fram til 1936. Dette er først og fremst en veldig god roman, men den gir også et godt innblikk i de historiske hendelsene som har bidratt til å skape den tragedien vi ser utspiller seg i Palestina i dag. Les den og bli litt klokere på verden i dag.