Polakken

J.M. Coetzes nyeste roman handler om kjærlighet. Det er kanskje riktigere å si at det er en undersøkelse av hva kjærlighet kan være. For kjærligheten mellom Witold og Beatriz er ikke enkel og rett fram, det skal den kanskje heller aldri være i en roman, men det er mye som skiller dem. Språk, geografi og alder kommer i veien, Beatriz er gift og kan vel heller ikke sies å være særlig interessert i Witold. Men han gir ikke opp. Og langsomt bygges det en relasjon mellom dem, gjennom poesi, musikk og brev. Jeg tenker at de starter en dialog som overskrider alt det som skiller dem, også tiden. Stemningen satt i meg lenge etter å ha lest boka. En nydelig, liten roman med en rik etterklang.