Denne teksten handler om å bevege seg ut av det som kunne ha blitt, og inn i realiteten av det som faktisk er. Jeg-et forlater Bergen og flytter til Oslo. Sentralt står også jeg-ets relasjon til sin egen far og Amalie Skram - forbilder som er henholdsvis døende og dødt - men også du-et som teksten stiles til: gutten som ikke klarte å elske henne tilbake. I Oslo snegler tiden seg forbi, og jeg-ets sorg over tapt kjærlighet blander seg med reflesjoner over Amalie Skrams liv. Denne samlingen sirkler inn det såre, allmennmenneskelige spørsmålet: «Hvem kan vel elske meg»? Omtalen er utarbeidet av BS.
