promus

Norsk (bokmål)

En juninatt i 2010 tar Ingvar Ambjørnsen avgjørelsen: Han slutter som romanforfatter. Han bestemmer seg på et blunk. Han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, tenkt at dette er bra, at han har kontroll. Men så altså, det motsatte. Han har mistet troen på seg selv. Kanskje har han aldri trodd på seg selv? Men å gi seg som romanforfatter er en stor beslutning. Det er jo romanforfatter han er. Hva skal han nå finne på? I «Farvel til romanen» følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn som truer med å snu opp ned på forfatterens liv.

Farvel til romanen

24 timer i grenseland

Ambjørnsens noveller handler ofte om store spørsmål omkring liv og død. I denne boken har Morten Auklend tatt for seg Ambjørnsens novellekunst, og går også tett inn på han i intervjuet: "Novellist av instinkt». I tillegg har Jon Rognlien skrevet en artikkel med glimt fra miljøet i Gateavisa. Morten Auklend er norsklektor ved Aarhus Universitet. Han har doktorgrad fra Universitetet i Bergen, og forsker på nordiske samtidsnoveller. Omtalen er utarbeidet av BS.

Navnløs erfaring

lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003

Kristopher Schau hater å kjøre bil, likevel tok han Ingvar Ambjørnsen med på en kjøretur. I bilen, og i samtalene som senere fulgte, snakker de om livet, døden, kunsten og universet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Oslo - Lillehammer - Hamburg

en samtale med Ingvar Ambjørnsen

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Ønsk meg heller god tur

samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Hver dag leser Elling ett kapittel i boka Lanzarote av Michel Houellebecq. Han bor i sokkelleiligheten til enkefru Annelore Frimann-Clausen, men boka tar tak i ham, og plutselig har han forsvunnet fra hagen og befinner seg på et luksushotell på Lanzarote, omgitt av drinker og badende gjester. Elling ser seg selv i den ensomme fortellerstemmen, og nå går han frem og tilbake mellom de to verdenene: først er det ensom kotelettmiddag på Grefsen, så er det kjøretur inn til markedet i Teguise med en politibetjent som ligner litt på Kjell Bjarne. Ved bassengkanten får han øye på ekteparet Annelore og Sigurd, unge og nyforelsket. På stranda treffer han Pam og Barbara, et lesbisk par fra Tyskland som er glade i nakenbading. Men Annelore, som tråkker fram og tilbake i leiligheten over hodet hans, må aldri få finne ut hva slags bok det egentlig er han leser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingen kan hjelpe meg

I kjellerleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen på Grefsen sitter Elling og blogger. Han blogger om alt mulig som slår ham inn: flesk og duppe, minner om sin avdøde mor, hagestell, betraktninger om barndommen sin, om hvor menneskene kommer fra, og om aktuelle saker i nyhetsbildet. Selv om han skriver mye om hverdagslige ting har Elling også sterke meninger om mangt og meget. For eksempel Yoko Ono. Bloggpostene i boka er tekster skrevet mellom 2013 og 2020. Ingvar Ambjørnsen har tidligere turnert med noen av tekstene, og noen har også blitt publisert på Facebook-siden Elling-nytt. For romanene om Elling har Ingvar Ambjørsen fått anerkjennelser som Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Yoko Ono er en sjarlatan

20 år etter forrige bok om Elling kommer «Ekko av en venn». Vi møter Elling på Vestfoldbanen, på vei til Oslo for å kikke på en sokkelleilighet hos enken Annelore Friman-Clausen. Det har gått noen år siden sist, Elling nærmer seg 60-årene. Hans beste venn Kjell Bjarne er død. Savnet etter ham er merkbart, men samtidig har Elling det det helt allright, og møter sin nye tilværelse i Oslo med et åpent sinn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ekko av en venn

Frittstående fortsettelse av "Usikt til paradiset" som kom i 1993. Igjen er hovedpersonen den ensomme Elling, men denne gang i nye omgivelser. Etter et sammenbrudd i blokkleiligheten våkner han opp på psykiatrisk institusjon, på rom sammen med den like ensomme Kjell-Bjarne. To underlige mennesker nærmer seg hverandre og et skjørt vennskap oppstår. I et tilbakeblikk møter vi også Elling og moren i et fortvilet forsøk på normal ferietilværelse i den spanske badebyen Benidorm - en ferietur skildret med mye komikk. Romanen fikk Brageprisen 1995. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fugledansen

Elling er en mann som hele sitt liv har bodd alene sammen med sin mor i en blokkleilighet i Oslo. Moren dør, og han får et nytt hvitt rom til rådighet.Han fyller det med en stol, et bord og et teleskop. Der sitter han i sin ensomhet og følger med naboene og lever seg inn i deres liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Utsikt til paradiset

Ambjørnsens ferdigheter som forteller har satt sitt umiskjennelige preg på den første boka om den meget stygge hunden Samson og den smarte katten Roberto. Disse to er lovende skikkelser som i denne boka varter opp, først og fremst med komikk, men også med spenning. Mens Roberto får ting til å skje, er Samson den mest komiske, i det minste helt til bifigurene begynner å dukke opp. Historien er i utgangspunktet enkel. Samson arver et pensjonat,og de to vennene griper muligheten til å komme seg ut av fattigdommen. Opplevelsene med pensjonatet inkluderer både et par mysterier og en kjærlighetshistorie, og det er ikke langt mellom poengene. Per Dybvigs tegninger er kostelige, og samspillet mellom tekst og illustrasjoner er godt. Kort sagt er denne første boka om Roberto og Samson preget av ytterst solid håndverk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Arven etter onkel Rin-tin-tei

Samson er en snill og meget stygg hund. Roberto er en smart og sulten katt. Sammen driver de Fjordgløtt Pensjonat, der grevlingen Greta er pikkolo, og oteren Olli tar hånd om alt som skal repareres og fikses.

Pater Pietros hemmelighet

Delvis til stede

Lydbok/noveller. Ingvar Ambjørnsens nye novellesamling er mørk og handler i følge forlaget om forvirrede, løgnaktige og ødelagte menn. Forfatteren selv sier at det er mer handling og dialog i disse nye novellene enn i tidligere.

I forbindelse med Ingvar Ambjørnsens 60 års dag utgis "Djevelens fødselsdag" på nytt. Boken inneholder de tre novellesamlingene "Sorte mor", "Natt til mørk morgen" og "Delvis til stede", i tillegg til to enkeltstående noveller. Omtalen er utarbeidet av BS.

Djevelens fødselsdag

Hvert år mottar Kirkens SOS 120.000 henvendelser fra mennesker som må ha noen å snakke med - anonymt. Døgnet rundt sitter noen av Kirkens SOS' 1200 frivillige medarbeidere og mottat disse telefonene. Ingvar Ambjørnsen har sittet i begge ender. Nå har han skrvet og redigert en bok om de tingene somgjør at folk griper røret. Han har også invitert fjorten norske forfattere til å bidra, bl.a. Finn Carling, Caroline Frogner, Erik Fosnes Hansen, Axel Jensen, Nasim Karim, Britt Karin Larsen, Håvard Rem og Wera Sæther. Boken erillustrert av billedkunstneren Reinhardt Søby.

Møte i natten

"Kjære Elling" er et festskrift til Elling i anledning at det i år er 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman "Utsikt til paradiset" utkom. Med utgivelsen av denne romanen ble en litterær kultfigur født: Vår alles kjære Elling. I dette festskriftet har vi samlet et knippe forfattere og kulturpersonligheter til å skrive tekster om Elling og hilsener til ham, jubilanten. Mimir Kristjansson spør for eksempel: Kan Elling gi oss svaret på Arbeiderpartiets krise? Hvem ville Elling ha samlet på utklipp med i dag? Forfatter og psykolog Helene Flood spør: Hvordan opplever Elling, med alle sine nykker og idiosynkrasier, samtiden i 2022? Hun bruker Elling fra Utsikt til paradiset som speil på mediehverdagen vår på nettet. Er det sosialt akseptabelt å kikke, eller er det noe skamfullt vi må skjule? Og Tore Renberg spør: E dette med Elling løye eller e det tragedie? Festskriftet inneholder et knippe lengre essayistiske tekster om Elling, i tillegg til en rekke korte festskrifthilsener til Elling. Bidragsytere, i tillegg til ovennevnte, er blant annet: Vigdis Hjorth, Per Christian Ellefsen, Sunniva M. Roligheten, Lars Saabye Christensen, Kjersti Halvorsen.

Ingvar Ambjørnsen

Som forfatter

Som redaktør

Som beæret

Emner knyttet til Ingvar Ambjørnsen

Om Ingvar Ambjørnsen

Kontakt

Informasjon

Reglement

Nettstedet

Kontakt

Informasjon

Reglement

Nettstedet

Ingvar Ambjørnsen

Som forfatter

Ingen kan hjelpe meg

Yoko Ono er en sjarlatan

Ekko av en venn : roman

Fugledansen

Utsikt til paradiset

Arven etter onkel Rin-Tin-Tei

Pater Pietros hemmelighet

Delvis til stede

Djevelens fødselsdag : noveller i samling

Som redaktør

Møte i natten

Som beæret

Kjære Elling : 30 år med utsikt til paradiset

Emner knyttet til Ingvar Ambjørnsen

Om Ingvar Ambjørnsen

Navnløs erfaring : lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003

Oslo - Lillehammer - Hamburg : en samtale med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur : samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Kontakt

Informasjon

Reglement

Nettstedet