promus

Norsk (bokmål)

Dette er en meditativ billedbok fra den arktiske delen av Nord-Norge, fra Nordland, Troms og Finnmark. Lars Saabye Christensens tekster om vind, hav, tid og stillhet, står side om side med Trym Ivar Bergsmos fotografier.

Den arktiske drømmen

I 1906 reiser Jørgen Christensen til Hong Kong. Han er ansatt i Svitzers Bjergings Enterprise, og bergingsselskapet skal nå opprette et kontor der. Et par måneder senere reiser hans hustru Hulda etter. Hulda og Jørgen er Lars Saaby Christensens besteforeldre på farssiden. På farens dødsleie begynner han å spørre ut faren om besteforeldrenes år i Østen. Hva fikk en ung dame fra København til å legge ut på en så lang reise alene? Hvordan levde de blant kolonister og handelsfolk? Han går gjennom brev, bilder og offentlig skrifter og finner snart ut at denne gangen kan han ikke bruke skjønnlitteratur til å fylle ut det han ikke vet. Tro mot dokumentene tegner han et bilde av en tid, en familie, et par og en kvinne, men også av vår tid og kanskje av forfatteren selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min kinesiske farmor

Tingenes musikk er resultatet av timevis med samtaler mellom Leif Bull og Lars Saabye Christensen på diverse hyggelige hoteller i Oslo og Viken, i anledning Saabyes forestående søttiårsdag. Over tallrike kaffekopper har Bull og Saabye snakket om oppvekst og ungdomstid, om Oslos motkulturelle miljø på søttitallet og dragningen mot det borgerlige A4-livet, om dødsangst og tid, om før og nå, om billedkunst og lys, om poesi og popmusikk, om å legge vekk mobiltelefonen og se seg rundt, om religion og dårlig samvittighet, om høflighet og jazz, om litterære priser og dårlige anmeldelser, om sykehus og hoteller, om å bli eldre. Samtalene står sentralt, men de fungerer også som springbrett for essayistiske, litteraturkritiske og personlige betraktninger rundt Saabyes forfatterskap. Å skrive bok om en såpass erindrende forfatter som Saabye, en forfatter som i tillegg spilte en avgjørende rolle i å vekke Leif Bulls litteraturinteresse som barn, har utløst et skred av minner fra tiden han som fersk litteraturstudent på slutten av nittitallet selv bodde på Skillebekk og Fagerborg. Både geografisk og ellers var dette en tid som tangerte det saabyeske på flere punkter: snublende, famlende, urolig, fin.

Tingenes musikk

et portrett av Lars Saabye Christensen

filmoteket

King of Devil's Island

Norsk

Handlingen finner sted i Norge i 1915. Erling (17), ankommer Bastøy med sin egen agenda; å komme seg bort derfra fortest mulig. Hvor langt er han villig til å gå på bekostning av andre, for selv å slippe unna et undertrykkende og brutalt regime? Etter en tragisk hendelse, blir Erling motvillig involvert i de andre guttenes skjebner og en dag står han i spissen for et voldsomt opprør. Staten svarer med å sende et panserskip med 150 væpnede soldater til øya for å gjenopprette ro og orden. Filmen fikk terningkast 4-5 i norske aviser og har karakteren 7,6/10 i IMDb.

Kongen av Bastøy

Året er 1961. Kuppern har satt verdensrekord i Squaw Valley, Zorro rir over lerretet på kino, og en hårklipp hos barberer Tjukken koster 3 kr. Herman er 11 år og bor på Frogner med mor som står i kolonial og far som kjører heisekran. Det er barberer Tjukken som oppdager Hermans hemmelighet. Han holder på å miste håret. Det gjør Herman annerledes enn Glenn, Bjørnar og Carsten, og de erter han for det. Når også bestefar dør på julaften, er barndommens uskyld over for Herman. Men Herman er Herman og Ruby med det røde håret smiler til han - selv om han er skallet og ikke vil gå med parykk.

Herman

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Hver morgen telte Otto klokkene som lå i vinduet til Urmaker Dante. Han skulle gjerne kjøpt dem alle sammen. Men det hadde han ikke råd til. Selv om alle klokkene tok tiden, kom Otto for seint på skolen likevel. Da stilte Urmaker Dante klokken til Otto tilbake. «Sånn, nå har du god tid igjen,» sa han. I Klokker og bananer får både forfatter og illustratør utfolde seg. Historien om Otto er full av Saabye Christensens velkjente humor og snodige observasjoner, men med blikket rettet mot yngre lesere. Holes illustrasjoner er fargerike, innholdsrike og inviterer til leting. For første gang samarbeider to av Norges store bokkunstnere om en barneroman. Og resultatet er blitt en fortelling om tid, klokker, vennskap og bananer. Og om å ta det som det kommer. Fortelling for mellomtrinnet.

Klokker og bananer

I Vrakeren møter vi Jørgen Ribe med en far som er disponent på Banan-Matthiessen. De bor på Frogner, og på loftet holder faren på å bygge en modell av slottet i en fyrstikkeske. En dag flytter det inn en ny familie i gården med en gutt, Carl, på Jørgens alder, og det utvikler seg et vennskap mellom dem. «Hva det skulle bli av Jørgen Ribe? Han ble en anerkjent forfatter, en av de fremste i sin generasjon, er det ikke helt urimelig å hevde, i hvert fall var han det en stund, og han hadde også mange lesere, som gjerne var på hans alder, og som hadde fulgt forfatterskapet trofast siden begynnelsen, nærmere bestemt 1976, da han debuterte med diktsamlingen Mellom hotellet og tiden, eller kanskje det er riktigere å si at de hadde vært trofaste siden romanen Pøbler, som utkom seks år senere, i 1982, en klassisk oppvekstroman, hverken mer eller mindre, men slitesterk og underholdende, lagt til sekstitallet i Oslo, og som markerte hans gjennombrudd, både kommersielt og litterært, i den rekkefølgen, for sant å si representerte Pøbler et sjeldent øyeblikk da publikum og kritikere var skjønt enige om at i denne romanen kan vi møtes over en halvliter og stille det klassiske spørsmålet: Hvordan i all verden kommer det til å gå med hovedpersonen? En stund var Jørgen Ribe på alles lepper, som ikke er et blivende sted for en forfatter.»

Vrakeren

De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt. I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Hjemmekontoret

Villvin

Polaroid

Brukt

Diktene i Arnardos dør har blitt til over tid, mange av dem har levd egne liv på konserter, plater, opplesninger og i skrivebordsskuffer. Men de har alle kommet fra samme manuskript, og nå har de vendt hjem igjen etter sin reise i verden på egen hånd.

Arnardos dør

I «Pikkoloens bagasje: tre fortellinger» dykker Lars Saabye Christensen ned i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. «Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan leses hver for seg, men utgjør sammen et lavmælt triptykon, der corpus er det saabyeske selv. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang.

Pikkoloens bagasje

"Kjære Elling" er et festskrift til Elling i anledning at det i år er 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman "Utsikt til paradiset" utkom. Med utgivelsen av denne romanen ble en litterær kultfigur født: Vår alles kjære Elling. I dette festskriftet har vi samlet et knippe forfattere og kulturpersonligheter til å skrive tekster om Elling og hilsener til ham, jubilanten. Mimir Kristjansson spør for eksempel: Kan Elling gi oss svaret på Arbeiderpartiets krise? Hvem ville Elling ha samlet på utklipp med i dag? Forfatter og psykolog Helene Flood spør: Hvordan opplever Elling, med alle sine nykker og idiosynkrasier, samtiden i 2022? Hun bruker Elling fra Utsikt til paradiset som speil på mediehverdagen vår på nettet. Er det sosialt akseptabelt å kikke, eller er det noe skamfullt vi må skjule? Og Tore Renberg spør: E dette med Elling løye eller e det tragedie? Festskriftet inneholder et knippe lengre essayistiske tekster om Elling, i tillegg til en rekke korte festskrifthilsener til Elling. Bidragsytere, i tillegg til ovennevnte, er blant annet: Vigdis Hjorth, Per Christian Ellefsen, Sunniva M. Roligheten, Lars Saabye Christensen, Kjersti Halvorsen.

Kjære Elling

Engelsk

Når de lar kreativiteten løpe løpsk, kan besteforeldre og barnebarn ha det usannsynlig gøy sammen. Bestebra er en enestående eventyrer. Med det magiske kompasset sitt tar han med seg de fire barnebarna sine på en virvelvind av eventyr over hele kloden hvor de blant annet rir på flyvefisk og må rømme fra snøskred. Billedbok for førskolebarn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lars Saabye Christensen

Som forfatter

Som oversetter

Som manusforfatter

Som opprinnelig forfatter

Som medarbeider/bidragsyter

Som redaktør

Emner knyttet til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Kontakt

Informasjon

Reglement

Nettstedet

Kontakt

Informasjon

Reglement

Nettstedet

Lars Saabye Christensen

Som forfatter

Herr Knapps uforrettede saker : roman

Klokker og bananer

Vrakeren

Hjemmekontoret

Villvin

Polaroid

Brukt

Arnardos dør

Pikkoloens bagasje : tre fortellinger

Som oversetter

Hei bestebra!

Som manusforfatter

Herman

Som opprinnelig forfatter

Kongen av Bastøy

Som medarbeider/bidragsyter

Kjære Elling : 30 år med utsikt til paradiset

Som redaktør

Hjemmekontoret

Emner knyttet til Lars Saabye Christensen

Om Lars Saabye Christensen

Tingenes musikk : et portrett av Lars Saabye Christensen

Kontakt

Informasjon

Reglement

Nettstedet